.png)
.png)
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Datagrunnlaget vi bygger våre beregninger på består av 2 361 NRF-kyr. Kyrne er delt inn i tre grupper ut fra høy, middels eller lav fôreffektivitet. Begrepet fôreffektivitet forteller oss noe om hvor god kua er til å nyttiggjøre seg energien i den totale fôrrasjonen. Vi tar utgangspunkt i at energien benyttes til vekst, vedlikehold og produksjon av mjølk. Dersom ei ku bruker mindre fôr/energi enn forventet i forhold til ytelse og vekt, er hun per definisjon ei mer fôreffektiv ku enn ei som bruker like mye eller mer enn forventet. Les hele artikkelen fra Buskap nr. 8 i 2025 HER
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
